scenequa

Studioproduksjon i bevegelse, fra oppsett til sending

← Blogg Kursfortelling

Fra tom hall til sendeklart studio: Kristoffers første oppsett

En kort historie om Kristoffer, som kom til kurset uten å ha rigget et studio før, og som lærte å gjøre en tom hall klar til sending steg for steg.

Jonas Berg · · 5 min lesetid

Fra tom hall til sendeklart studio: Kristoffers første oppsett

Kristoffer kom med en tom hall og mange spørsmål

Kristoffer meldte seg på kurset i begynnelsen av høsten. Han hadde filmet litt med mobil og et enkelt kamera, men aldri jobbet i et studio. Jobben hans var ved en lokal forening som ville begynne med egne nyhetssendinger, og han hadde fått ansvaret for å få alt på plass.

Første dag stod vi i studiohallen sammen med de andre på kullet. Der var det bare gulv, noen stativer og kabelkasser langs veggen. Kristoffer sa ærlig at han ikke visste hvor han skulle begynne. Det er et helt vanlig utgangspunkt, og det var akkurat det oppsettmodulen er laget for.

Jeg underviser i lyd, men i oppsettet henger alt sammen med alt. Derfor satt jeg med ham den første timen og stilte et enkelt spørsmål: hva skal publikum se og høre når sendingen starter? Svaret ble tegnet på en skisse, og skissen ble utgangspunktet for resten av dagen.

Planen på papir før noe ble båret inn

Vi startet med å tegne opp studioet fra oven. Nyhetsbordet kom i den ene enden, to kameraposisjoner foran det og en tredje på siden. Kristoffer merket av hvor kontrollrommet skulle ligge og hvor kablene kunne gå uten at noen måtte krysse dem.

Mange vil begynne å rigge med en gang, fordi det føles som fremdrift. Men en times planlegging sparer ofte tre timer med omlegging. Kristoffer skrev en enkel liste over utstyr, i den rekkefølgen det skulle settes opp, og la den ved siden av skissen.

Deretter gikk vi gjennom hva som må være på plass før strømmen slås på: sikre stikkontakter, nok kabellengde og merking av alle kabler i begge ender. Det høres kjedelig ut, men det er det som gjør at feil kan finnes på minutter i stedet for timer.

  • Skisse av studioet sett ovenfra
  • Liste over utstyr i rekkefølge
  • Merking av kabler i begge ender

Kameraer, monitorer og kabler på plass

Da planen satt, begynte selve riggingen. Kristoffer slo opp stativene, balanserte hodene og festet kameraene. Jeg minnet ham på å sjekke at stativet står stabilt før kameraet settes på, ikke etterpå. Et kamera som dupper under en panorering ødelegger bildet uansett hvor god operatøren er.

Monitorene ble plassert slik at både kamerafolk og regi kunne se dem uten å vri nakken. Han trakk kablene langs veggen og brukte kabelbruer der de måtte krysse gulvet. Det var det første han selv la merke til at kunne gå galt: en kabel på tvers av en gangvei er en snublefelle i en direktesending.

Underveis testet vi signalet fra hvert kamera til kontrollrommet. Ett kamera ga ikke bilde, og Kristoffer måtte følge kabelen bakover. Feilen var en løs kontakt. Han fant den på under ti minutter, fordi merkingen fortalte ham hvilken kabel han skulle følge.

Kontrollrommet og samtalen mellom rommene

Kontrollrommet er ofte det som blir glemt av nybegynnere, fordi det ikke vises på skjermen. Men det er der sendingen styres. Kristoffer satte opp bildemikser, lydbord og kommunikasjon mellom regi og studio, og vi testet at alle kunne høre hverandre uten å forstyrre lyden i sendingen.

Her kom lyden inn i bildet for meg. Vi koblet mikrofonene ved nyhetsbordet og sjekket nivåene mens Kristoffer leste et manus høyt. Han hørte selv at romklangen i hallen var for sterk, og vi hengde opp teppe bak bordet for å dempe den.

Den siste testen var en full gjennomkjøring uten publikum. Alle hadde sine roller, og Kristoffer satt ved bildemikseren for første gang. Det gikk ikke feilfritt, men det var akkurat poenget. Feilene skjedde i en øvelse, ikke i en sending.

  • Bildemikser, lydbord og intern kommunikasjon
  • Test av alle mikrofoner ved nyhetsbordet
  • Full gjennomkjøring før noe ble kalt klart

Det Kristoffer tok med seg hjem

Mot slutten av kurset rigget Kristoffer hele studioet på nytt, denne gangen nesten uten hjelp. Det tok ham omtrent halvparten av tiden. Han sa selv at det største var å forstå rekkefølgen: plan, strøm, stativer, kabler, test, og først til slutt justering av detaljer.

Han tok med seg skissen, utstyrslisten og en kort sjekkliste han hadde skrevet selv. Foreningen hans har ikke et stort studio, men oppsettet er det samme i prinsippet, og han kunne tilpasse det til rommet de faktisk har.

Jeg fulgte ikke opp hva som skjedde etterpå, og jeg vil ikke love noe om hvordan sendingene hans går. Det jeg vet er at han forlot kurset med en metode han kan bruke igjen, og en forståelse for hvorfor hvert steg står der det står.

Hva du kan ta med deg fra historien

Historien om Kristoffer er ikke uvanlig. De fleste som kommer til oppsettmodulen har ikke rigget et studio før, og det er ikke et hinder. Det du trenger er tålmodighet, vilje til å planlegge og en instruktør som lar deg gjøre feilene i trygge omgivelser.

Hvis du vurderer kurset, kan du allerede nå tegne en skisse av et rom du kjenner. Hvor ville kameraene stå? Hvor går kablene? Det er en enkel øvelse som viser om du tenker som en studiotekniker, og den gir deg noe å snakke om første dag.

Husk at ingen lærer dette ved å lese. Du må bære stativer, trekke kabler og finne feilen selv. Det er derfor kurset er bygget som praktiske øvelser i studio, med små grupper og tid til å gjøre det om igjen.

  • Tegn en skisse av et rom du kjenner
  • Tenk gjennom hvor kablene kan gå
  • Forvent å gjøre feil i øvelsene

Oppsett av et studio handler mer om rekkefølge og orden enn om dyrt utstyr. Kristoffer lærte å planlegge først, rigge deretter og teste til slutt. Det er en metode som fungerer i en liten forening like godt som i et stort studio, og den kan læres av nesten hvem som helst som er villig til å øve.