Hvor lang tid tar det å rigge et studio så det er klart til sending?

Nesten hver gang vi starter et nytt kull, løfter noen hånden før jeg har fått sagt godmorgen og spør: hvor lang tid tar det egentlig å få et studio klart til sending? Spørsmålet er rimelig, for de fleste har sett ferdige nyhetssendinger og aner ikke hvor mye som ligger bak det første bildet som går i lufta.

Det ærlige svaret er at det varierer. Et lite studio med to kameraer, ett bord og enkel lyd kan stå klart på noen få timer når teamet kjenner rommet. Et større oppsett med flere kameraer, monitorer og eget kontrollrom krever en hel dag, noen ganger mer. Det finnes ikke ett tall som passer for alle.

Det jeg kan gi deg, er en forståelse av hva som styrer tiden. Når du vet det, kan du planlegge selv, og du slipper å gjette. Det er også dette vi øver på i modulen om oppsett av studioutstyr, hvor du bygger opp et studio steg for steg sammen med de andre på kullet.

Tre ting avgjør nesten alt: hvor mye utstyr som skal opp, hvor godt teamet kjenner rommet, og hvor ryddig forberedelsene er gjort. Antall kameraer teller mindre enn man tror. Det som tar tid, er kablene, for hver kabel skal legges, merkes, testes og festes slik at ingen snubler i den under sending.

Rommet betyr også mye. Et studio med faste kabelganger og strømuttak der du trenger dem, går mye raskere enn et rom du bygger om hver gang. Gulvet må være jevnt nok til at kameraene ruller rolig, og du må vite hvor lyset kan henges uten at det kaster skygge på bordet.

Til slutt kommer forberedelsene. Et team som har en skisse, en utstyrsliste og en tydelig rollefordeling, bruker langt mindre tid enn et team som begynner å lete etter manglende adaptere midt i oppsettet.

• Antall kabler og tilkoblinger
• Om studioet er fast eller bygges om hver gang
• Hvor godt teamet kjenner rommet
• Om skisse og utstyrsliste er klare på forhånd

Når kursdeltakere rigger for første gang, begynner de ofte med kameraene fordi det er det mest synlige. Det er forståelig, men sjelden lurt. Vi starter med det som er tyngst og vanskeligst å flytte etterpå: lysrigg, bord og bakgrunn. Når rommet er bestemt, kommer kameraposisjonene av seg selv.

Deretter legger vi kablene før kameraene settes på plass, ikke etterpå. Da slipper du å løfte utstyret i gang igjen for å få kabelen under stativet. Kontrollrommet kobles til mot slutten, og alt testes én kilde om gangen, slik at en feil kan spores til ett sted.

Jeg ber alltid deltakerne gjøre det kjedelige først. Det er i de små, tålmodige stegene tiden vinnes, ikke i å skynde seg med det som ser best ut på bildet.

I modulen rigger du et helt studio i flere omganger. Første gang tar det lang tid, og det er meningen. Du får tid til å forstå hvorfor hver kabel ligger der den ligger, og hva som skjer hvis en kontakt løsner under en sending.

Andre og tredje gang gjør vi det samme oppsettet på nytt, men i et strammere tempo og med byttede roller. Den som holdt kameraet sist, tar nå kabler og monitorer. Slik lærer alle hele kjeden, og du ser raskt hvor du mister tid.

Vi avslutter alltid med å rive ned, og det er viktigere enn mange tror. Hvis du merker kabler og pakker utstyr i en fast rekkefølge, blir neste oppsett halvparten så langt. Nedrigging er en del av oppsettet, ikke noe som kommer etterpå.

• Første omgang: rolig, med forklaring av hvert valg
• Andre omgang: samme oppsett i raskere tempo
• Tredje omgang: byttede roller i teamet
• Nedrigging og merking som fast avslutning

Den vanligste tidstyven er mangelfull testing. Folk kobler opp alt, slår på strømmen og oppdager at ett kamera ikke gir bilde. Da står du med ti kabler å feilsøke samtidig. Test hver kilde med en gang den er koblet, så vet du at feilen ligger i det siste du gjorde.

Nest vanligst er dårlig merking. Uten tydelige merker på begge ender av en kabel bruker du minutter hver gang noe må byttes. Ett rullet stykke tape og en tusj sparer deg for mye irritasjon, og det koster nesten ingenting.

Den tredje feilen er å bygge uten plan. Når ingen har bestemt hvor bordet står, flyttes det tre ganger, og lys og kabler flyttes med. En enkel skisse på papir, tegnet før noen løfter noe, er det billigste verktøyet i hele studioet.

På denne tiden av året starter mange nye prosjekter. Dagene er korte, og lokaler som skal brukes til sending om vinteren, trenger ofte litt ekstra tid til strøm, varme og kabelføring. Gjør rommet klart i god tid i stedet for å bygge det opp samme dag som du skal sende.

Sett av mer tid enn du tror du trenger, særlig første gang. Et realistisk anslag er at oppsettet tar dobbelt så lang tid som du håper, og at du bruker resten på finjustering. Det er bedre å bli ferdig tidlig enn å sende med halvferdig oppsett.

Og husk at tempoet kommer med øvelse. Det som tar en hel dag første gang, kan ta en halv dag når du har gjort det noen ganger, uten at kvaliteten blir dårligere.