Lyssetting i studio når dagene blir mørke og korte

Senhøsten gir et annet utgangspunkt enn sommeren. Der et studio med vinduer før fikk litt hjelp av dagslys mot slutten av formiddagen, er det nå mørkt både tidlig og sent. Det høres ut som en ulempe, men for den som lærer lyssetting er det en fordel: lyset du bygger blir hele lyset, og du slipper at en skygge fra et vindu endrer seg midt i en øvelse.

Jeg begynner alltid med å gå rundt i rommet med et enkelt spørsmål: hva er egentlig lyskilder her, og hva er bare refleksjoner? Lyse vegger, en blank gulvflate eller et hvitt papir på bordet sender lys tilbake og endrer hudtonene på den som sitter ved nyhetsbordet.

Skriv ned hva du ser før du rigger. Det tar fem minutter, og du slipper å jage uforklarlige skygger etterpå, når kameraene allerede står klare.

• Slå av alt rommet bruker til vanlig, og se hva som er igjen
• Merk av blanke flater som kaster lys tilbake
• Sjekk hvor lyset kommer fra når kameraet står i sin posisjon

Nyhetsbordet er det beste stedet å lære grunnoppsettet. Hovedlyset settes litt til siden og over øyehøyde, fyllyset mykner skyggene på motsatt side, og baklyset løfter hodet og skuldrene vekk fra bakgrunnen. Slik har det fungert i studioer lenge, og det fungerer fordi det følger hvordan vi er vant til å se et ansikt.

I kurset bygger du dette oppsettet selv, flere ganger, til hendene vet hvor stativene skal stå. Det som tar tid er ikke å plassere lampene, men å bestemme hvor sterke de skal være i forhold til hverandre. Et fyllys på halv styrke gir mykere uttrykk enn ett på full, og forskjellen ser du først på monitoren.

Start med hovedlyset alene. Legg så til fyll og til slutt bakgrunn. Når du slår på ett lys om gangen, ser du nøyaktig hva hvert enkelt bidrar med.

• Hovedlys: 30–45 grader fra kameraaksen, over øyehøyde
• Fyllys: svakere, helst myknet, på motsatt side
• Baklys: nok til å skille skuldrene fra bakgrunnen

Under en direktesending er det sjelden tid til å bygge om. Det du kan gjøre er å justere farge og kontrast på få sekunder, og det er nettopp det vi øver på. Når kveldsøkter overtar, ser jeg at deltakerne ofte lar fargetemperaturen stå som den var da rommet var fullt av dagslys, og resultatet blir hud som ser gulaktig eller blå ut på monitoren.

Sammenlign alltid to lamper av samme type før du bruker dem sammen. Eldre lamper skifter litt i farge, og én som er litt varmere enn nabolampen merkes først i bildet, ikke med øynene. Bruk et hvitt ark og kameraets hvitbalanse som felles referanse.

Kontrast handler om forholdet mellom det lyseste og det mørkeste i bildet. Er forskjellen for stor, mister du detaljer i enten skyggene eller høylysene. Senk hovedlyset litt før du hever fyllet, så beholder du formen i ansiktet.

• Still hvitbalansen mot et hvitt ark i selve sendingslyset
• Sammenlign lamper av samme type side om side
• Juster kontrasten med hovedlyset først, fyllet etterpå

Når mørketiden kommer, flytter mange produksjoner ut av studioet til scener og samlingslokaler. Der er forutsetningene andre: høyt tak, lange avstander og lys fra flere retninger samtidig. Prinsippet fra nyhetsbordet gjelder fortsatt, men du må tenke i soner i stedet for én person i ett lys.

Del scenen i områder der noen faktisk står eller sitter, og gi hvert område sitt eget hovedlys. Ofte er det bedre å ha færre, godt plasserte lamper enn mange som overlapper og lager doble skygger. Husk også at publikumsområdet må være mørkere enn scenen, ellers flater bildet ut.

Gå gjennom scenen med kameraet ditt, ikke bare med øynene. Det som ser flott ut fra salen kan se flatt ut gjennom en linse, og motsatt. Be gjerne en kollega stå i posisjon mens du justerer.

Lysrigging er praktisk arbeid med stativer, kabler og varme lamper, og kalde, mørke måneder gir flere stolpretur. Jeg ber alltid deltakerne gjøre samme runde før strømmen slås på: sjekk at stativene står stødig, at kablene ligger slik at ingen snubler, og at ingenting henger over lampene som kan bli varmt.

Merk kabler med tape og teip dem ned der folk går. Det virker banalt, men en kabel som trekkes ut midt i en øvelse stjeler både tid og konsentrasjon fra alle i rommet. La lampene få kjøle seg ned før du flytter dem.

En fast rutine gir deg også noe annet: ro. Når oppsettet alltid bygges i samme rekkefølge, får du kapasitet til å legge merke til selve lyset, og det er der læringen skjer.

• Stødige stativ og sikring av tunge lamper
• Kabler merket, samlet og teipet i gangsoner
• Avkjøling før lamper flyttes eller pakkes

Du trenger ikke et fullt studio for å bli bedre. Ta en enkel lampe, en hvit flate og et kamera eller en telefon, og se hvordan flyttet lys endrer et ansikt. Sett lampen foran, så på siden, så over. Se på opptaket og legg merke til hvor skyggene faller, og hva som skjer under haken og rundt øynene.

Gjenta øvelsen med en andre lyskilde som fyll, og deretter med en bakgrunn. Skriv ned hva du endret og hva som skjedde, slik at du bygger en liten oppskriftsbok av egne observasjoner. Etter noen kvelder merker du at du ser lys annerledes.

I studio går vi videre derfra: samme prinsipper, flere lamper, raskere justeringer og tydelig kommunikasjon mellom lys, kamera og regi. Det er dit denne gradvise øvingen leder.