Mikrofontype i studio: to valg som former lyden i samtaler og innslag

Når kursdeltakere kommer til lydøvelsene våre i studio, stiller de ofte det samme spørsmålet: skal vi bruke håndholdt mikrofon eller en liten lavalier festet i jakkekraven? Begge fungerer, men de gir ulike lyder og ulike problemer. Jeg er regissør og ikke lydtekniker, men i kontrollrommet er det jeg som hører konsekvensene først når en mikrofon er feil valgt.

Denne teksten er del to av to om lyd og miksing, og her ser vi på selve valget mellom de to typene. Mikrofonene slik vi bruker dem i studio er et praktisk utgangspunkt: du får ikke en teoretisk gjennomgang, men en sammenligning basert på det som skjer når kameraene går og programlederen beveger seg.

Den håndholdte mikrofonen gir deg en tydelig, nær stemme. Den som holder den bestemmer selv avstanden til munnen, og det betyr at lydnivået følger personen. I en intervjusituasjon kan intervjueren peke mikrofonen mot gjesten og dermed styre hvem som høres. Det er et enkelt grep som gir lydteknikeren mindre å gjøre.

Ulempen er at den må holdes. Hendene er opptatt, og programlederen kan ikke bla i manus, peke på en skjerm eller gestikulere fritt uten at lyden endrer seg. Mikrofonen skaper også håndlyd, små dunk og gnissing, som blir tydelige hvis personen er nervøs. Nybegynnere flytter den gjerne for langt fra munnen midt i en setning, og da faller nivået slik at miksebordet må ta imot.

• Tydelig stemme og enkel kontroll over avstand
• Passer for intervjuer og kjappe innslag
• Hendene er bundet, og håndlyd kan komme med

Lavalieren festes på bryst eller krage og gir programlederen frie hender. I et nyhetsstudio ved et bord er det ofte det naturlige valget, fordi bildet blir ryddig uten mikrofon i rammen. Kameraoperatøren slipper å komponere rundt en mikrofon, og regissøren får et renere bilde å klippe mellom.

Til gjengjeld krever den mer arbeid før sending. Posisjonen på klærne avgjør lyden: for lavt gir hul stemme, for nær haken gir pustelyd. Stoff som gnisser mot mikrofonen kan ødelegge en hel replikk, og smykker eller slips treffer den lett. Du må også sjekke at senderen sitter trygt og at batteriet holder, noe som er en egen rutine i oppsettet.

• Frie hender og et renere bilde
• Mer å justere på kropp og klær
• Krever prøving av posisjon og batterisjekk

I et samtalesett med to eller tre personer blir forskjellen tydelig. Med lavalierer får hver person sin egen kanal på miksebordet, og lydteknikeren kan senke de som ikke snakker. Det gir en ren samtale, men også en risiko: hvis to mikrofoner står åpne samtidig, kan lyden bli tynn eller få svak ekko mellom kanalene.

Med håndholdte mikrofoner blir samtalen mer stiv, for hver må vente på mikrofonen eller dele den. Til gjengjeld er det lett å se hvem som har ordet, og lydbildet blir stabilt. I kurset lar vi deltakerne prøve begge oppsett i samme sending, slik at de hører hvordan blandingen forandrer seg når bare valget av mikrofon byttes.

Fra regiplassen merker jeg valget på rytmen i sendingen. Når lyden er trygg, tør jeg å bytte bilde raskt og gi plass til programlederen. Når en lavalier begynner å knitre midt i en nyhetssak, mister jeg konsentrasjonen og må vurdere å gå til et annet innslag, og da blir hele sendingen mer nervøs.

Derfor forventer jeg at kursdeltakerne ikke bare lærer å plassere mikrofoner, men også å si fra. Lydteknikeren og regissøren snakker sammen i øreklokkene, og et kort «mikrofon to knitrer» gir tid til å rette feilen. Det er arbeidsflyt like mye som utstyr, og vi øver på begge deler sammen.

Min anbefaling er å begynne med den håndholdte mikrofonen. Den lærer deg avstand, nivå og hvordan stemmen oppfører seg når den forsterkes, uten at du samtidig må tenke på klær og sendere. Når du har et godt øre for dette, blir overgangen til lavalier lettere, fordi du vet hva du lytter etter.

Gå så videre til lavalier i et enkelt oppsett med én person, og bygg opp til flere kanaler i samtalesett. Ikke hopp rett til flere åpne mikrofoner i et travelt show. Les også de øvrige lydtekstene våre om miksing, og kom til studio med spørsmål etter å ha prøvd begge deler selv.